Jeg sliter med å få barn nummer to, rett til å klage?


Mange av mine pasienter har et barn, og strever med å få nummer to, eller tre! Da jeg begynte å jobbe i dette feltet for 10 år siden, fikk jeg vite at de som slet etter å ha fått et barn, ble kalt sekundærinfertile. Det var så mange flere enn det jeg trodde. Hver eneste uke snakker jeg som terapeut og veileder med denne gruppen. Denne gruppen trenger mye støtte, dette er fordi at de sjeldent føler at de kan kreve så mye støtte og empati av de rundt seg, fordi de har et barn. De er redd for at folk skal tro at de ikke er fornøyd med det barnet de har, at barnet de har ikke er bra nok. Hva kjennetegner de de sekundærinfertile i terapirommet?



Dette er hva jeg hører:

  • Jeg føler at familien ikke er komplett.

  • Jeg er ikke ferdig med å få barn.

  • Jeg ønsker søsken til mitt barn.

  • Mitt første svangerskap var så fantastisk at jeg ønsker det igjen.

  • Mitt første svangerskap var ikke så bra som forventet, så jeg ønsker en bedre oppleve.

  • Alle andre har mer enn et barn, vi vil også.

  • Jeg har møtt en ny mann som ikke har barn, så jeg vil gi han et barn i tillegg til mitt eget.

  • Jeg ble så fort gravid med den første, så da må det jo gå denne gangen også.


Min er erfaring er at sekundærinfertile kan streve med situasjonen sin på lik linje som de som ikke har barn. Deres erfaring med å bli foreldre, gir en enorm motivasjon til å ønske å oppleve det samme igjen. I kjærlighet til sitt første barn, drives de mot barn nummer to. Noen har vokst opp som enebarn, og ønsker ikke dette for barnet sitt. Andre har hatt en visjon nærmest hele livet, om at de skal skape en storfamilie. Sorgen over mislykket prøving, blir en blanding av dårlig samvittighet over første barnet, som vokser opp så altfor fort og aldersforskjellen på barn en og to blir større enn man ønsket seg.


Jeg ser hvordan de som strever med å få nummer to, kan falle inn i dyp frustrasjon og sorg. Hvert mislykkede forsøk, skaper frustrasjon, sorg og fortvilelse. Ikke bare for en selv, men også for familien. Det hadde vært godt å kunne nå målet, slik at prøvingen ikke farger hverdagen og påvirker familien og det barnet man har. Å være under prøving og behandling krever oppmerksomhet og energi uansett.


Til deg som er sekundærinfertil:

Jeg skriver dette for å normalisere. Jeg skriver dette for å hjelpe deg som står i denne situasjonen, til å innse at du har rett til å klage, og føle deg frustrert, uten at det skal bety at du ikke er glad i det barnet som du har i dag. Ofte er det slik at mannen ikke er like sorgtung ved å ikke få barn nummer to. Motivasjonen inn i behandlingen kan være mindre. Dette er fordi menn forholder seg mer til det som er rett foran de (barnet), enn det barnet som enda er en visjon og illusjon. Men du har den visjonen og drømmen foran deg, så da er det naturlig at du blir en prosjektleder, og jeg er sikker på at du er en knallgod en! Ikke gi opp!

207 visninger0 kommentarer

Relaterte innlegg

Se alle